"- Hundre år siden var virkelig «gamle dager». Norge var et fattig land, og Finnmark det fattigste fylket i det fattige landet. I en journal står «sult» oppgitt som trolig årsak til pasientens psykose. Tuberkulose var utbredt, og mange pasienter på Rønvik døde av det, sier Elgarøy.
Pasientene måtte for øvrig gjennom harde tak for å komme seg fra Finnmark til Bodø. På Rønvik fortelles det fortsatt om en pasienttransport fra Tana som tok 24 døgn. I tillegg til avstandene og dårlige kommunikasjonsforhold, kom problemene knyttet til transport av uregjerlige pasienter. For eksempel måtte en voldsom mann bindes og kjøres flere mil i en pulk. Privatfolk måtte ta på seg ansvaret for transporten."
Tenk å være så sulten at du blir psykotisk... Det er ikke uten grunn til at vi trenger mat, både fysisk og psykisk... "Uten mat og drikke, duger kroppen ikke". "Äta bör man, annars dör man. Äta gör man, ändå dör man!"
Det jeg vil frem til er at det har skjedd mye historie på grunn av uvitenhet. Om dette er historie å være stolt over eller ikke, kan diskuteres. For eksempel rasehygienikere, er vi stolte av dem sitt arbeid? Tiltak mot alkholikere, vaneforbrytere og tiggere kunne være streng isolering og sterilisering av voldsforbrytere. I følge artikkel er tvangssterilisering av tatere og «åndssvake» veldokumentert i Norge. Har det noe for seg? Å tvangsisolere eller sterilisere? Har det virkelig noen bevist effekt, eller påstand om effekt? Vil f.eks. de som oppfører seg som bøller, stjeler, voldtar eller er psykisk syke bli utryddet av et slikt "tiltak"? Historien har skjedd, men har vi lært noe av det? Kun at det er feil å utføre slike tiltak, uetisk og umenneskelig... Hva med å sette folk i bås, stigmatisere? Har vi sluttet med det?
I følge artikkelen vedtok nesten alle vestlige land de euginiske lover i perioden 1910 til 1950. Eugenikk er det samme som arvehygiene, dvs. læren om god avl eller hvordan en kan forbedre en befolkning arvemessig (Wikipedia). Tyskland er jo som kjent mer ekstrem i dette temaet, de gikk lenger enn andre land og sendte syke tyskere i gasskammer under dette såkalte eutanasiprogrammet... I norge var de også bekymret for forfall av rasen, men jobbet mer med folkehelsearbeid enn med gassing...
Hvordan er vårt forhold til samer, "åndssvake" og tatere i dag? Ikke særlig forandret synes jeg. De er fortsatt undertrykte og minoriteter som blir holdt utenfor samfunnet, både bevisst og ubevisst. Grupper som før i tiden lå landet til økonomisk byrde ble sterilisert, som f.eks. tatere, åndssvake, alkoholikere og kriminelle. Samer var for det meste lovlydige og holdt seg for seg selv. (Og gjør de ikke det enn i dag?). Behandling av alkoholikere, psykisk syke og kriminelle har utviklet seg og man kan bare håpe og tro at vi har lært av våre feil. Men jeg har selv jobbet innen psykiatri og helsevesenet og ser at de utsatte gruppene ("åndssvake", utenlandske, fremmedspråklige, alkoholikere og kriminelle) blir stigmatisert og satt i bås før de har fått vist hvem de er. Det kan prege behandlingen de får, selv om legene og pleierne kanskje ikke gjør det bevisst. Vi føler ofte "synd på de". Men vi ser sjelden hvem de egentlig er, hvem de var og at ofte er det ikke mer en en flis størrelses forskjell på oss egentlig. Ofte smitter også dårlige holdninger til en person til andre, og problemet bare vokser. Men er det noen som ser på det som et problem? Det ofte sånn vi "skal" oppføre oss mot de "ukjente" og det som er "utrygt". Dette lærer vi fra barnsben av. Vi lærer også om fattigdom, historie og menneskerettigheter etc etc. Retten til lik helsehjelp og like menneskerettigheter. Hvordan kan vi lære oss å akseptere folk som de er, og se verdien i alle mennesker? Uansett kjønn, rase, væremåte, livsholdninger og vaner (og selvfølgelig uvaner). Det handler ikke om det vi tenker, men om det vi gjør. Tanker er tanker, men det er handlinger som definerer oss.
Watch your thoughts; they become words.
Watch your words; they become actions.
Watch your actions; they become habits.
Watch your habits they become character;
Watch your character; it becomes your destiny.
(AND defines YOU)
(dette ble litt kjapt skrevet ut fra tanker og mange digresjoner, men sånn går det noen dager når man egentlig ikke har tid til å tenke før man snakker).
