Prosjekt papri-papri-papri-paprika!

UPDATE NUMBER TWO:

Nå er dere sikkert spente på hvordan det står til med vårt PAPRIKA PROSJEKT som ble startet for et par uker siden mener nå jeg, og ikke bare en uke siden som tidligere nevnt i bloggen (ble blogget om for så vidt en dag siden). Men ting har skjedd og jeg har nå lyst å fortelle dere litt om hva som har skjedd fra det første tørre frøet ble sådd og vannet, til for en del dager siden nå.

OK så... Det som har skjedd er at det faktisk ikke har skjedd en JÆVLA DRITT! Er allerede møkk lei dette såkalte “prosjektet” og etter lange dager med venting, spenning, uro og etterhvert angst for paprika-død er jeg i ferd med å gi opp.

Dag1 (Unge og lovende) . . . . . . . . . . . . . . . Dag12ich (StillNothing)

Til å begynne med var jeg svært optimistisk, hadde en god følelse og ventet spent. Hver morgen da jeg skulle lage meg frokost var denne spenningsfølelsen tilstede og man “måtte” bare kikke ned i krukken og håpte inderlig etter tegn til liv. Et lite tegn til forandring, vitale tegn? Kanskje én spire? Kanskje et skjær av grønnfarge? Men neida. Noen ganger kunne jeg sitte og glane leeenge, bare for å se om det kanskje skjedde NOE. *Sukk* Dagene gikk, og etterhvert ble optimismen omgjort til pessimisme og spenningen ble til en vond klump i magen som vokste for hver dag de jævla tørre paprika frøene bare LÅ DER, TØRRE OG DØDE. Nå er det bare tungt. Etter hvert var jeg sikker på, og delte denne meningen høyt for alle og enhver, at “VI HAR PRØVD Å SÅ OG DYRKE PAPRIKA VI, MEN DET ER NYTTESLØST! DEN ER DØD. DET HAR JO IKKE SKJEDD NOE ENDA, PÅ LAAANG TID! DETTE ER NÅ BARE TIDSFORDRIV, ELLER RETTERE SAGT – SLØSING AV TID. GANSKE TRIST.”

Tuva, på den andre siden, hun bare “LA LA LA TRA LA TRA LALALA, HA LITT TÅLMODIGHET. VI KAN IKKE BARE GI OPP”. Og ikke nok med det. De må vannes hver bidige dag! (Helst s.p.r.a.y.e.s.) Skjønner du ikke at dette er å rive opp sorgen?? Strø salt i såret!?!? Realitetsorientering HVER BIDIGE DAG på at de fortsatt er tørre, kjedelige og døde.

(Og enda en gang;) IKKE NOK MED DET, en vakker dag var krukken full av mugg! Oja, jeg lyver ikke og ei heller overdriver. M.U.G.G. Nå er det hvertfall kjørt. Men likevel PROSJEKT PAPRIKA var noe man ikke kunne gi opp. Muggen ble så godt som mulig fjernet og vanningen fortsatte. Nå var det bare å svelge banneordene, oppgitheten, skuffelsen og mistroen på prosjektet. Alt dette for et formål: h.å.p.e.t. (alle trenger håp vet dere), tålmodigheten, l.i.v.e.t., f.r.ø.e.n.e. og ikke minst håpets skikkelse: T.u.v.a.

- STILL 2 B continued....