Siden jeg ikke eier en slik maskin, med en støvel i den ene enden – som kan sparke meg bak når jeg ikke har lyst til å oppfylle mine plikter, sliter jeg i skrivende stund veldig med å komme igang med husarbeide. Jeg tenker som så: Men det er jo sol ute, ingen trenger vel gjøre husarbeid når solen endelig titter frem etter yr, regn og kulde i flere dager? -Nei, kanskje ikke jeg trenger det da, tenker jeg lettet i mitt stille sinn. - Eller… Hvis ikke må jeg jo gjøre det imorgen og jeg tipper at jeg ikke har mer lyst da.. -Så får jeg vel gjøre det nå da. -Men rompa sitter fast i stolen….ÅÅÅ! Hvis det skal være så vanskelig: Gå deg heller en tur ut da! –Ja! ….men klarer jeg å nyte turen når jeg har samvittigheten full av ugjort arbeide i heimen? Neimen om jeg klarer. -Vel så får jeg gjøre det nå da…
…
…Men så var det det med rompa som satt fast i stolen da. Og når jeg kjenner etter: Fingrene slutter ikke å skrive her heller… ...så nå bruker jeg opp verdifulle solminutter og arbeidstimer ved å sitte her!
FOR ET LIV ALTSÅ! Er det noen av dere kjære lesere som kan tenke seg noe værre? HÆ??
Nei! Slutt å tull din gamle skrull, ut å vask, benker og gul(v)!
Jeg skjønner akkurat hva du mener!
SvarSlettKanskje du skulle bygd en slik en sparkemaskin?
Men, selvfølgelig, tilbake til det opprinnlige problemet, det å komme seg opp av stolen for å sette igang et slikt prosjekt... njaaa skjer vel ikke før helvete fryser til is!