I dag er det tirsdag. I går var det mandag. Mandagen min var strålende bra. Sola skinte og jeg var på godt humør. Vant også et betydleig beølp på flaxlodd. Dagen var for nesten for god til å være sann.
Fikk endelig tilbake mobilen min fra reperasjon og den hadde tydligvis savnet meg (sa den hvert fall, that lying bastard!).
"Det er godt å være hjemme igjen. Jeg har savnet deg! (...)", sa mobilen.
Men tydligvis har jeg opprørt telefonen på en eller annen måte siden den lurte meg skikkelig i dag tidlig. Til tross for (den falske) gjenforeningsmeldingen. Har fortsatt ikke helt forsonet meg med den, håper på en unnskyldning først. Uansett, det som skjedde var at etter gjentatte alarmer fra mobilen, som tydligvis ikke ville la meg sove, sto jeg opp og strakte meg mens jeg gjespet. Begynne med morgengymmen (hode, skuldrer, kne og tå), før det plutselig slo meg at min andre back-up vekkerklokke ikke hadde ringt. "Hva i alle dager", tenkte jeg bestyrtet mens jeg rettet blikket mot vekkerklokka og så at den viste 07.00 - ikke 08.00 som min mobiltelefon! "Neeeeeeeeeeeeeeeeei, jeg har stått opp for tidlig!", brølte jeg (visstnok inne i mitt hode, av respekt for de andre sovende i huset), mens jeg hyttet med neven mot himmelen. Det var ikke noe poeng å legge seg ned under dyna igjen da jeg var klarvåken av morgengymmen og varmen var borte fra senga, så jeg måtte rett og slett holde meg våken mens jeg forbannet mobilen min. Kunne ikke mobilen ha fortalt det at den ikke hadde blitt stilt inn på normal tid, ikke sommertid, etter reperasjonen? Det syns jeg den burde ha gjort, fordi det å stå opp for tidlig er rett og slett helt feil! Det betyr at jeg må legge meg en hel time tidligere i dag for å ta igjen den tapte søvnen og det føkker opp (sitat Øyvind Hellstrøm) hele døgnrytmen. Snakk om jet-lag nå altså!
*Døgnvill*
Jeg kommenterte på dette innlegget i går? hvor ble det av? hmm...
SvarSlett