Jada. Jeg sitter her. Søndag ettermiddag. Og JA! - Jeg gjør lekser. Jeg studerer flittig; - jeg skriver så blekket spruter (eventuelt tastaturet spretter) og leser så det(-slæsj og) griner. Dette er andre helg på rad jeg har vært nødt til å avlyse en deilig familiemiddag for å bedrive selvpining. Selvpining som krever streng disiplin og en jernvilje. For hvem ville ikke heller sittet rundt et langbord dekket med de deiligste retter, fremfor en rotete skrivepult med en flaske imsdal og en halvmoden banan??
Vel, hvis du lurer, er svaret: JEG! Jeg har jo faktisk valgt dette. Tro det eller ei; jeg har det! Og nå har jeg bare et halvt år igjen før jeg skal ut å redde verden. Og, det er med skrekkslagen pipestemme jeg beretter dette; for å redde verden trenger en to stødige ben å stå på, -og ikke bare det, du trenger faktisk også en haug med kunnskap. Denne kunnskapen skal du i tillegg til en hver tid ha parat. Jeg hadde en veileder i første studieår som fortalte at sykepleie ikke bare er et yrke. Det er en del av deg som person. Når du er sykepleier er du ikke bare sykepleier på jobb. Du er sykepleier hjemme, på gata, på ferie, på nordpolen osv. Og dette ligger det forventninger i. Du kan alltid komme opp i en situasjon hvor du får bruk din kunnskap. Hvor menneskeliv plutselig og uventet hviler i dine armer. Mennesker i akutte situasjoner med tillit til at du som sykepleier vet hva du gjør, og også forventer at du gjør det rette. Jeg skjelver i knæra og grøsser når jeg tenker på hvilket ansvar som hviler på meg.
Med dette tenker jeg derfor som følger: En innsats idag, en liten innsats hver eneste dag i neste uke og kanskje en innsats igjen neste søndag. Er det så ille? Egentlig skulle det vel bare mangle at en gjorde en innsats for denne rollen!? Det er vel det minste en kan gjøre for å være så mange menneskers tillit verdig. At utallige personer stoler på deg og har tillit til dine avgjørelser hver eneste dag. Er ikke dette en gave som er verdt en liten innsats hver dag? Jeg er ihverfall sikker i min sak; Det er det definitivt verdt for meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar