...tenkte jeg imorges da jeg i søvne svevde oppunder taket og vekkerklokka ringte. -"Der ligger kroppen som må se å sprette ut av senga og gjøre seg klar for dagen!" Jeg kan fortelle at dette var ingen enkel affere imorges. Noen dager er det rett og slett nesten umulig, -selvom tilstrekkelig antall timer er eksploatert til søvn, å komme seg ut av senga. Idag var en av de dagene. Heldigvis hadde jeg glemt å trekke for gardinene i går kveld, og da jeg med ett halvt øye gløttet ut og så at det var lyst, til tross for at klokken bare var halv syv, da kom opptimismen tilbake. Jeg tok dermed sats og, på en-to-tre, så var jeg oppe og klar for dagens oppgaver og vårens sol og tørre asfalt:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar