Våren er en skikkelig luremus, og jeg lærer ikke for hver gang jeg lar meg lure!
Når jeg en sjelden gang titter opp fra pensumlitteratur og forskningsartikler, og ser ut av vinduet mitt, så hender det jeg oppdager at det er sol og tørr asfalt. I et streif av glede smeller jeg på meg et par sko og en tynn jakke og løper ned trappene for å få min del av den deilige forfriskende våren, men når jeg kommer ut og ser mot himmelen så snør det...IGJEN? Skal det aldri bli vår?
Tanker om kulde og evig vinter fyller hodet mitt og jeg kjenner en oppriktig redsel for at en ny istid er på vei, og at det faktisk aldri igjen blir sommer.. Det har sjedd før og det kan skje igjen!
Forhåpentligvis er disse dramatankene bare et utløp for min mangel på insiprasjon til å gjøre skolearbeide og å jobbe, min mangel på sosial input, mangel på penger, mangel på opplevelser, mangel på farge ihverdagen. Men så tar jeg meg i det. Jeg har det jo bra. Jeg utdanner meg så jeg kan gjøre det jeg liker i fremtiden. Jeg har verdens beste kjæreste, verdens beste familie, og ikke minst verdens beste venner! Og med gode venner kan selv gulvvask være HERLIG!
Hvis du har en grå dag, - stopp opp og tenk over hvor fine venner du har:
Da skal du se at dagen blir full av farger på en-to-tre! HohoOoOoO!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar