Takk for at jeg ikke ser ut som Harry Potter, pappa!

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke min far. Det skal sies at jeg kan takke denne mannen for mange ting. Jeg tror nok han, sammen med mamma, opp igjennom tidene, har vært to av de viktigste personene i prosessen hvor jeg er blitt meg. Jeg kunne med andre ord laget en egen blogg om ting jeg er takknemlig for, som både han og mamma har bidratt til. Men det får bli en annen gang.

Det jeg vil takke for idag, det kan nok ikke mamma få noe av æren for, -tvert imot.

Jeg vil nemlig takke pappa for at hans gener trumfet igjennom, slik at jeg ikke ble seenes ut som Harry Potter! De fleste av dere vil kanskje ta det for gitt at dere ikke ser ut som Harry Potter. -Det gjorde jeg også: -Inntil jeg, til min store forferdelse, oppdaget dette bilde av min mamma.

(Sorry, mom :) ...)

Da jeg så dette bildet, gikk det opp for meg at det faktisk, for ca 23 år siden, var gode muligheter for at en liten Tuva Potter skulle komme til verden. - Men, takk og lov, det gjorde det da heldigvis ikke!

Så: Takk pappa! Love your genes!

(Ps! Til mammas forsvar, så ser hun ikke sånn ut idag, -det var vel moderne.......eller no....!)