Hei dere der ute!

Hva gjorde du igår? Jeg var og trente jeg!

Du skjønner, var så lur at jeg uti Oktober engang kjøpte et sånt 6 mnd-student-trenings-kort på Friskis og Svettis og skulle begynne å trene (IGJEN! i know....).
Trente 1 gang... Følte meg "fresh" og skikkelig tight (som vi kule svensker sier), detta var bra! Trente 1 gang til.... og enda en gang. Og dett var dett. (Puh!) 3 ganger i løpet av første 1-1 1/2 måneden... hmm.. tok meg 3 mnd til å få dårlig samvittighet, så fant ut at det var på å (begynne) trene igjen (igår altså).

Studentkortet på Friskis og Svettis koster 900 kr (billig og fleksibelt!), men følte likevel litt motvind på denne "komme igang og trene greia". Kom å tenke på at jeg skal gjennom dette minst 10 ganger på under 30 dager for å tjene inn pengene jeg har brukt! Og på denne dag er jeg ikke bare støl som bare det, men også full av blåmerker!

Kanskje det ikke er menigen jeg skal trene?
Som igår f.eks. Søster har vært røykfri i over en måned (yey for henne). Verste snøkaos på lenge(kjipt å måke ut bilen hver dag). Finner ut att søster trener "regelmessig" med vår tredje søster! BAH! Men, pytt pytt. Jeg skulle så ikke være noe dårligere. Saltrening (basis seff) kl.12 dermed basta!

Skulle finne treningsskoa mine som jeg visste jeg hadde slengt oppå garderoben etter 3-4 uker etter sist trening (de lå jo bare i veien hele tiden uten å bli brukt). Så dro frem skrivebordsstolen (som er en kjøkkenstol=hard og firkantet) og klatret opp. Tror jeg var noe stresset på grunn av at søster sto mest sannsynlig i samme øyeblikk og ventet på meg i snøkaoset (vi skulle trene sammen).

Tok litt tid å lokalisere skoene, men så dem endelig. Så stresset som jeg var, skulle jeg ikke bruke noe ekstra tid på å flytte stolen nærmere, så valgte å leeeene meg litt til siden. Etter hvert leeeente seg stolen også, fingertuppene næææærmet seg treningsskoa, men før den tid lå jeg på gulvet med tårer i øyekroken og med en grimase i fjeset. Landet selvfølgelig i døra (på en eller annen måte) og oppå stolen. Au au. Ikke nok med å ha vondt i hele kroppen før trening, men nå er jeg seint ute også. Og skoa ligger fortsatt urørt på garderobeskapet.

Men som dem sier, det er digg å trene, og ikke minst bra for helsa. Og tro det eller ei, jeg rakk frem, kom meg gjennom 1 time med hopp, sprett, tøy og bøy. Og det var helt OK. Men så kom treningsinstruktøren bort til meg og søster rett etter timen var ferdig. Første tanke som slo meg var "Åh nei, skal hun klage på den dårlige innsatsen min, eller at vi har for dårlig koordinasjon(?), kondisjon(?), whatever(?) til å være med, forstyrrer de som FAKTISK vil trene, eller smilte vi ikke nok? Har treningskortet mitt allerede gått ut kanskje? Faen faen faen."

Søster og jeg så forskrekket på hverandre, men instruktøren ville bare spørre om vi visste de søkte nye instruktører?! Ha ha! Vi var jo så flinke (hø hø), engasjerende, hun hadde lagt merke til oss begge og dette så ut til å være noe for oss! Jeg kunne ikke la vær å le høyt, men skjønte fort at hun mente alvor. Eheeeeh. Vi, som var de ettersluntrerne i forhold til de andre! Takket uansett for tilbudet. Tok med en lapp, smilte og sa at jeg skulle ønske man hadde mer tid (for dette var jo virkelig noe for meg), og skulle se om jeg stilte opp på audition neste uke. HA HA HA!

GODFØLELSE, ooh yeaaah! Kanskje dette er noe for meg likevel? :)
Alltid en herlig følelse etter trening og skyldfølelsen for alt usunt, dumt, inaktivt man gjør ellers, er vekk! Så da er det bare å gå rett til kaffebrenneriet og kjøpe en "dobbel latte" og en "pain a chocolate". "Helmelk sa du? Joda, kjør på! Har trent idag så det fortjener jeg"

Neste trening: Mandag kl. 20.00.