Rare kunder

Det er forskjell på god og dårlig service. Ofte avhenger det av hva kunden forventer seg.
Generell god service er:
Smile
Si hei
Småprat
Varekunnskap (vite hva du selger)

Vi som jobber bak ferskvaredisken skal tilfredstille kundens forventninger.
Tydeligvis finnes det også kunder som ikke forventer noen ting. De som kommer bort til disken og vi sier hei, men ingen reaksjon. Hmmm, kanskje han ikke hørte, tenker man, og sier heisann! Ingen respons. Neivel, tenker man da og føler seg kanskje litt dum som står og gauler til noen som later som du ikke finnes, kanskje du da vipper litt frem og tilbake på de svenske treskoene mens du ser etter redning i en arbeidsoppgave eller en annen kunde. Men plutselig, åpner kunden munnen og ut kommer “ 2 lår”. Du regner med at han mener kyllinglår (kunne vært lammelår, hvem vet) så du gir kunden 2 kyllinglår med et smil og sier vær så god, mens kunden snur seg og går. Takk sjæl, din tulling har man lyst å skrike, men gjør man det? Nehheei det gjør man ikke. Da hadde man ikke hatt jobb i dag.

Mange kunder er alltid hyggelige og er fornøyde med god service og vi søte jentene som står bak disken. Det finnes de som nesten er for hyggelige og pratsomme, og de som bruker oss som hobbypsykolog/bestevenn.
Så er det de uvitende, dumme, rare, frekke, spesielle og morsomme kundene som også eksisterer. De kan gjøre dagen vår helt jævlig eller fryktelig morsom, alt ettersom.
Det er ikke lett å tilfredstille kundens behov, når de ikke har peiling selv.

Eksempelvis kom det en ung jente i 20 års alderen en dag midt i uken for en stund siden. Hun hadde da sett en oppskrift og skulle lage skinkebiff med ris, saus og det hele. Denne kunden sprader derfor selvsikkert frem til kjøttdisken og ser etter skinkebiff. Der ligger det skinkebiff, men, uff, ikke i riktig størrelse. Hun går derfor frem til den manuelle betjeningen, nemlig meg, og sier hun skal ha to stykker skinkebiff på 175 gram stk. Ja vel, sier jeg, men var det ikke noen ute i disken? Jo det var det, men de vil jeg ikke ha, svarer hun. Ok, det ordner jeg, kan skjære noen til deg, svarer jeg (god service på Meny vet du). Henter svin flatbiff på kjølerommet, skjærer to skinkebiffer på ca 180-190 gram stk, pakker dem på skål og går ut med dem.
Dette burde regnes som god service, men nei, kunden er ikke fornøyd. Skinkebiffen skulle være 175 gram stk, sier hun. Jeg prøver da å svare at det er litt vanskelig å få til siden 5-10 gram ikke er mer enn en liten flis. Men det står 175 gram i oppskriften, er svaret jeg får. Oh my god, tenker jeg og prøver å unngå å himle med øya. Stakkars jente, har sikkert aldri tatt i en bit kjøtt før og vet ikke hvor mye 2 hekto er i forhold til en halvkilo. Så biter tenna sammen, går inn på kjøttrommet igjen og skjærer 2 nye på ca 173-178 gram stk etter mye strev. Litt sånn mistenksomt skulende på vekta og skuffet mine tar kunden i mot disse skinkebiffene i hvertfall, mens jeg smiler og sier lykke til. Og jeg mener det. Lykke til med middagen. Lykke til med livet, fordi du trenger det.

En typisk loka kunde

Senest i går kom det en raring inn. En dame i ca 50-60 års alderen, skulle kjøpe svin indrefilet. Disse får vi ferdig pakket fra leverandør på ca 500-600 gram stk. Kunden syntes disse var for store, så hun peker ut en på 550 gram og sier hun skal ha halvparten av denne. Merk dere “halvparten”. Jeg deler da denne svinefileten i to, en på 274 g og en på 276 gram (det går ikke an å få det bedre!). Fremviser disse for kunden og forventer en kjapp handel. Men nei da. Den er jo for liten, er responsen jeg får. Merker jeg blir litt satt ut og stotrer øøøh, men du skulle ha halvparten? Jo, sier hun, men disse stykkene er for små. Det ender altså opp med at hun kjøper ¾ dels av den hele fileten, som jeg da har delt i alle ender og gått inn og ut med flere ganger. Skal jeg le eller gråte? Ender som regel opp med å le etter slike situasjoner, men litt undrende om folk virkelig er så dumme som de utgir seg for…? Er det rart at jeg lurer?

Det kommer kunder til varmeskapet hver dag og spør: Er denne varm? - Ja, det er et varmeskap, ikke kjøleskap… Kan du varme opp de gratinerte potetene? - De er faktisk allerede varme, fordi dette er et varmeskap! Er kyllingen stekt i dag? - Nei den er stekt for tre uker siden. Daah! Selvfølgelig er den stekt i dag.
Samme skjer i kjøledisken der hvor vi har alt fra ferdigmat, pålegg til majonessalater. Kunden skal f. eks ha karbonader, tar i mot pakken og spør forundret hvorfor de ikke er varme. Hmm, kanskje fordi dette er en kjøledisk, i varmeskapet rett ved siden av deg, som du har gått forbi, er det varme karbonader.

Mange av de faste kundene, enten de er rare eller hyggelige får også kallenavn. Slik som Boksemannen, Kode 3, Seidama, Alkisenmedhestehaleogsekk og Krølla. Her ligger det flere historier bak, men de får du finne på sjæl, fordi jeg gidder ikke skrive mer.

Tack och hej leverpastej!